Bokmålsordboka
alen
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en alen | alenen | alenalner | alnene |
| hunkjønn | ei/en alen | alna | ||
Opphav
norrønt alin, ǫln, egentlig ‘underarm’Betydning og bruk
gammelt lengdemål;
opphavlig: lengde fra albue til ytterste fingerspiss
Eksempel
- legge en alen til sin vekst – (fra Matt 6,27) bli dyktigere;
- 1 norsk alen = 0,6275 m
Faste uttrykk
- alen av samme stykke(en eller flere) av samme slaget, like gode (egentlig om stoff)