Nynorskordboka
visne
visna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å visnaå visne | visnar | visna | har visna | visn!visna!visne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| visna + substantiv | visna + substantiv | den/det visna + substantiv | visna + substantiv | visnande |
Opphav
norrønt visna; av visenTyding og bruk
- i botanikk: tørke (3, 3) bort
Døme
- blomstrane visna av vassløyse
- særleg om kroppsdel: miste kraft, bli maktlaus, stivne;skrumpe inn
Døme
- armen visna vekk av slaget;
- vere så trøytt at føtene visnar;
- bruke musklane så lite at dei visnar bort;
- smilet visna bort