Nynorskordboka
visen, vissen
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
visen | visevisent | visne | visne |
vissen | vissevissent |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
visnare | visnast | visnaste |
Opphav
norrønt visin, eigenleg perfektum partisippTyding og bruk
- om plante(del): inntørka
Døme
- blada hang visne
- om kroppsdel: slapp og kraftlaus
Døme
- armen vart visen av slaget
- i overført tyding:
- ein liten visen fyr