Bokmålsordboka
serve 2, sørve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å serve | server | serva | har serva | serv! |
| servet | har servet | |||
| å sørve | sørver | sørva | har sørva | sørv! |
| sørvet | har sørvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| serva + substantiv | serva + substantiv | den/det serva + substantiv | serva + substantiv | servende |
| servet + substantiv | servet + substantiv | den/det servede + substantiv | servede + substantiv | |
| den/det servete + substantiv | servete + substantiv | |||
| sørva + substantiv | sørva + substantiv | den/det sørva + substantiv | sørva + substantiv | sørvende |
| sørvet + substantiv | sørvet + substantiv | den/det sørvede + substantiv | sørvede + substantiv | |
| den/det sørvete + substantiv | sørvete + substantiv | |||
Uttale
sørˋveOpphav
fra engelsk; samme opprinnelse som servereBetydning og bruk
i spill som tennis, badminton og volleyball: slå det innledende slaget