Bokmålsordboka
vanartet, vanarta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vanarta | vanarta | vanarta | vanarta |
vanartet | vanartet | vanartede | vanartede |
vanartete | vanartete |
Betydning og bruk
Eksempel
- et vanartet barn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vanarta | vanarta | vanarta | vanarta |
vanartet | vanartet | vanartede | vanartede |
vanartete | vanartete |