Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
gamledag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
flertall
: tidligere tider
Eksempel
historier fra gamledager
;
mimre litt om gamledager
Artikkelside
vovet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
perfektum partisipp
av
foreldet
vove
‘våge’
Betydning og bruk
uanstendig
;
dristig
;
jamfør
våge
Eksempel
en
vovet
påstand
;
vovede historier
Artikkelside
versere
verb
Vis bøyning
Opphav
latin
versari
‘vende seg’, av
vertere
‘vende’
Betydning og bruk
være i omløp
Eksempel
det
verserer
mange historier om ham
;
det
verserer
så mange rykter
i jus
:
Eksempel
saken
verserer
i retten
–
er oppe til behandling
Artikkelside
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinr
;
beslektet
med
latin
venus
‘skjønnhet’,
jamfør
Venus
romersk kjærlighetsgudinne
Betydning og bruk
person en har et nært forhold til, kamerat
Eksempel
skille mellom
venn
og fiende
;
jeg er ikke
venner
med deg lenger
;
bli
venner
igjen etter en krangel
;
gjøre seg til
venns
med en
;
være god
venn
med en
;
ha mange
venner
;
en god
venn
av meg
;
barndoms
venn
, omgangs
venn
ved tiltale:
den går ikke,
vennen
min
;
god dag, gamle
venn
!
om dyr
og lignende
:
katt og hund kan være gode
venner
elsker
(2)
;
kjæreste
Eksempel
få seg en ny
venn
særlig
i religiøst språk
: medlem av visse kristne trossamfunn
Eksempel
Hauges
venner
;
frie
venner
;
pinse
venn
litt.
elsker
(1)
, dyrker
Eksempel
en sann
venn
av gode historier
;
barne
venn
, bok
venn
, dyre
venn
Artikkelside
svinsk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
svin
Betydning og bruk
grisete
,
lidderlig
,
rå
(
4
IV
, 3)
Eksempel
en
svinsk
fyr
;
svinske
historier
Artikkelside
stygg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
styggr
Betydning og bruk
farlig
, skremmende
Eksempel
en
stygg
ulykke
;
sjøen gikk
stygg
;
stygge
våpen
;
en
stygg
sykdom
;
en
stygg
sving
lei
(
4
IV)
,
fæl
være
stygg
til å lyve, stjele
;
en
stygg
affære
faretruende
,
illevarslende
se stygt ut for en
;
drømme stygt
uvøren
,
dumdristig
stygg
råkjøring
utiltalende
,
fæl
Eksempel
et stygt skrik
;
det var stygt å høre på
;
være
stygg
på håret
;
ha
stygg
håndskrift
;
dressen var flekket og
stygg
;
ha
stygge
tenner
;
være
stygg
å se på
ufyselig
stygt vær
slem
(
2
II)
,
vond
Eksempel
fare stygt fram
;
tenke
stygge
tanker
;
stygge
gjerninger
;
en
stygg
beskylding
;
være
stygg
mot en
usømmelig
fortelle
stygge
historier
;
skrive
stygge
ord på doveggen
Faste uttrykk
være stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
skabrøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
egentlig
‘ujevn, ru, skitten’
Betydning og bruk
anstøtelig
,
uanstendig
Eksempel
skabrøse
historier
Artikkelside
servere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
servire
‘trelle, tjene’, av
servus
‘slave’
Betydning og bruk
anrette, varte opp, betjene
Eksempel
oppvarteren serverte dem raskt
;
det ble servert kaffe
framføre, gi til beste
Eksempel
servere
noen gode historier
Artikkelside
breddfull
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
bredd
Betydning og bruk
fylt til randen
;
helt full
;
jamfør
bredd
(1)
Eksempel
et
breddfullt
kar
;
hun er
breddfull
av historier
;
være breddfull av selvtillit
Artikkelside
arsenal
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
arsenaˊl
Opphav
gjennom
italiensk
arsenale
;
opprinnelig fra
arabisk
‘verksted’
Betydning og bruk
opplagshus, lagerplass for våpen og annet krigsutstyr
i overført betydning
:
Eksempel
ha et
arsenal
av gode historier
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
barnemunn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
munn
(1)
til eit barn
Døme
ein smilande barnemunn
munn
(2)
til eit barn
Døme
morosame historier frå barnemunn
Artikkelside
fornøyeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bokmål
fornøye
Tyding og bruk
som set ein i godt humør
;
morosam
Døme
ein fornøyeleg unge
;
fornøyelege historier
Artikkelside
versere
versera
verb
Vis bøying
Opphav
latin
versari
‘vende seg’ av
vertere
‘vende’
Tyding og bruk
vere i omløp, gå
det verserer mange historier om Ivar Aasen
i
jus
:
saka verserer i retten
–
er oppe til behandling
Artikkelside
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
,
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
;
jamfør
Venus
romersk kjærleiksgudinne
Tyding og bruk
person ein har godhug for
;
særs god kjenning
Døme
barndoms
ven
;
omgangs
ven
;
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
vere (ein) god
ven
med, til nokon
;
møte slekt og
vener
;
bli, gjere seg, halde seg til
vens
med nokon
;
bli
vener
igjen etter ei usemje
;
skilje mellom
ven
og fiende
i tiltale:
god dag, gamle
ven
!
i tiltale,
særleg
til ektemake
eller
barn:
den går ikkje,
venen
min
elskar
(2)
;
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
særleg
i
religiøst mål
: medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
pinse
ven
;
Hauges
vener
–
jamfør
haugianar
i
litterært mål
:
elskar
(1)
,
dyrkar
Døme
barne
ven
;
bok
ven
;
ein sann
ven
av gode historier
Artikkelside
svinsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
svin
Tyding og bruk
grisete
,
rå
(
5
V)
,
ukjuren
,
usømeleg
Døme
ein svinsk fyr
;
svinske historier
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
farleg
, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
hard
,
uroleg
sjøen gjekk stygg
fæl
,
lei
(
3
III)
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å lyge, stele
faretruande
,
illevarslande
drøyme stygt
;
sjå stygt ut for ein
dumdristig
,
uvørden
stygg køyring
ljot
,
motbydeleg
,
ufager
Døme
vere stygg å sjå på
;
ha stygge tenner
keiveleg
ei stygg handskrift
klumpete
ei hakke med stygt skaft
uflidd
dressen var flekkete og stygg
;
vere stygg på håret
ufyseleg
stygt vêr
uhyggeleg
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
lei
(
3
III)
,
uskikkeleg
,
vond
Døme
vere stygg med, mot ein
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar, tankar
;
fare stygt fram
lei
(
3
III)
,
låk
vere stygg å banne, drikke, stele
usømeleg
skrive stygge ord på doveggen
;
fortelje stygge historier
lur
(
5
V)
,
utkropen
ein stygg fant
redd
,
sky
(
2
II)
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
skrolle
1
I
skrolla
verb
Vis bøying
Opphav
av
skrelle
(
2
II)
Tyding og bruk
le
(
3
III)
,
rope
;
skråle
fortelje historier
;
røde
(
4
IV)
,
svalle
(
1
I)
Artikkelside
skabrøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
eigenleg
‘ujamn, skiten’
Tyding og bruk
støytande,
usømeleg
Døme
skabrøse historier
Artikkelside
servere
servera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
servir
;
frå
latin
servire
‘tene, træle’ av
servus
‘slave, træl’
Tyding og bruk
bere, setje fram (på bordet)
;
varte opp
servere kaffi og kaker
;
kelneren serverte dei snøgt og venleg
;
det vart servert middag
fortelje, gje til beste
servere nokre gode historier
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100