Nynorskordboka
le 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å le | ler | lo | har ledd | le! |
| har lett |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ledd + substantiv | ledd + substantiv | den/det ledde + substantiv | ledde + substantiv | leande |
| lett + substantiv | ||||
Opphav
norrønt hlæja; samanheng med latterTyding og bruk
Faste uttrykk
- den som ler sist, ler bestden triumferer som har rett til slutt
- ikkje vite om ein skal le eller gråtevere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
- le nokon utgjere nokon til latter
- han er ein meister i å le folk ut
- le seg filletele så mykje at ein nesten tek skade;
gapskratte - le seg i helle så mykje at det kjennest som ein skal døy;
gapskratte - le seg skakkle kraftig;
gapskratte