Bokmålsordboka
lidderlig, liderlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| lidderlig | lidderlig | lidderlige | lidderlige |
| liderlig | liderlig | liderlige | liderlige |
Opphav
av tysk liederlichBetydning og bruk
Eksempel
- en lidderlig vits;
- en lidderlig mann;
- lidderlig snakk