Bokmålsordboka
slibrig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
slibrig | slibrig | slibrige | slibrige |
Opphav
trolig fra lavtysk slibberich, av slipper ‘glatt, slibrig’Betydning og bruk
Eksempel
- slibrige vitser;
- slibrig snakk
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
slibrig | slibrig | slibrige | slibrige |