Bokmålsordboka
uvøren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvøren | uvørent | uvørne | uvørne |
Opphav
av vørdeBetydning og bruk
- uforsiktig, vilter, respektløs
Eksempel
- en uvøren guttunge;
- et par uvørne ord;
- være uvøren med noe