Nynorskordboka
morosam
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| morosam | morosamt | morosame | morosame |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| morosamare | morosamast | morosamaste |
Tyding og bruk
- som morar;lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
Døme
- ei morosam historie;
- ei morosam bok;
- morosame folk;
- kva er det som er så morosamt med det?
- det er morosamt å segle;
- ha det morosamt
Døme
- det kunne vere morosamt å vite …
Døme
- det var morosamt å treffe deg!