Bokmålsordboka
dumdristig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dumdristig | dumdristig | dumdristige | dumdristige |
Uttale
doˋmdristi; domdrisˊtiBetydning og bruk
tankeløst dristig, altfor dristig
Eksempel
- en dumdristig sjåfør;
- et dumdristig påfunn