Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

appellrett

substantiv hankjønn

Opphav

av appell og rett (2

Betydning og bruk

Artikkelside

appellinstans

substantiv hankjønn

Opphav

av appell og instans

Betydning og bruk

Artikkelside

appellfrist

substantiv hankjønn

Opphav

av appell

Betydning og bruk

Artikkelside

appellant

substantiv hankjønn

Uttale

apelanˊt

Betydning og bruk

person som appellerer;
jamfør appell
Eksempel
  • fire appellanter holdt tale under markeringen
Artikkelside

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

fra fransk; jamfør appellere

Betydning og bruk

  1. sterk oppfordring;
    Eksempel
    • politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
    • rette en sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere (2);
    kraft til å påvirke
    Eksempel
    • ha stor appell
  4. lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
  5. i militærstell: samlingssignal;
  6. evne som en hund har til å lystre (1
    Eksempel
    • hunden har god appell
Artikkelside

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en anke mot noen
  2. i jus: krav om at en dom eller avgjørelse skal inn for en høyere instans;
    Eksempel
    • forkaste en anke;
    • inngi anke
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

folkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller omfattar eit folk (1);
    Døme
    • folkeleg minnedag;
    • ei folkeleg rørsle;
    • folkeleg engasjement;
    • folkeleg forankring
  2. som gjeld, finst hos eller er særmerkt for vanlege folk
    Døme
    • folkeleg kunst;
    • ha ein folkeleg humor
  3. som slår an hos vanlege folk;
    Døme
    • ein folkeleg politikar;
    • ha ein folkeleg appell;
    • ei folkeleg dame
  4. som er i tråd med rådande normer;
    Døme
    • folkeleg framferd;
    • te seg folkeleg
Artikkelside

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og få (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lus – jamfør -fengd (3)
Artikkelside

appellrett

substantiv hankjønn

Opphav

av appell og rett (2

Tyding og bruk

Artikkelside

appellinstans

substantiv hankjønn

Opphav

av appell og instans

Tyding og bruk

Artikkelside

appellfrist

substantiv hankjønn

Opphav

av appell

Tyding og bruk

ankefrist
Artikkelside

appellere

appellera

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

frå latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon med oppmoding, bøn om medhald
    Døme
    • appellere til alle gode krefter
  2. Døme
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til kjenslene
  3. i jus: anke (2, 4);
    jamfør appell (3)
    Døme
    • appellere til retten
Artikkelside

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

frå fransk; jamfør appellere

Tyding og bruk

  1. sterk oppmoding;
    Døme
    • politikaren heldt appell under demonstrasjonen;
    • rette ein sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere;
    kraft til å påverke
    Døme
    • ha stor appell
  4. lett slag i golvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takta under marsjering
  5. i militærstell: samlingssignal;
  6. evne ein hund har til å lystre (1
    Døme
    • hunden har god appell
Artikkelside

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein anke mot nokon
  2. i jus: krav om at dom eller avgjerd skal inn for ein høgare instans;
    Døme
    • retten godtok anken
Artikkelside
Side 2 av 2