Nynorskordboka
smitte 3
smitta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smittaå smitte | smittar | smitta | har smitta | smitt!smitta!smitte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smitta + substantiv | smitta + substantiv | den/det smitta + substantiv | smitta + substantiv | smittande |
Opphav
frå lågtysk ‘skitne til’; samanheng med smite (1Tyding og bruk
- gjere sjuk på grunn av smitte (2, 2);føre smitte (2, 2) på
Døme
- han smitta heile familien med hosten sin;
- bli smitta av tuberkulose
- farge av, setje flekker
Døme
- målinga smittar av