Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

øre 4

verb

Opphav

norrønt ǿra ‘gjøre ør, gal’; av ør (2

Betydning og bruk

  1. snakke forvirret, fantasere
Artikkelside

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (2

Betydning og bruk

myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
  • en toøre, en femøre, mange tiører, to femtiører
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øre – ingenting;
    • ikke en eller et øre – ingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    (stemme) nøyaktig
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

ør 2

adjektiv

Opphav

norrønt ǿrr

Betydning og bruk

fortumlet, forvirret, maktstjålen, svimmel
Eksempel
  • være ør i hodet av alt bråket
Artikkelside

ikke ta fem øre for

Betydning og bruk

ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
Se: fem
Eksempel
  • han tar ikke fem øre for å forråde henne
Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); trolig beslektet med finger

Betydning og bruk

  1. grunntallet 5
    Eksempel
    • klokka er fem på tolv
  2. skolekarakteren 5
    Eksempel
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
    • helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
  • gå fem på
    (opphavlig fra et kortspill) la seg lure
    • det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
  • ikke ta fem øre for
    ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
    ikke ta fem cent for
    • han tar ikke fem øre for å forråde henne
  • ikke være ved sine fulle fem
    fra forstanden; ikke riktig klok
    • han var absolutt ikke ved sine fulle fem
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

ot-, oto-

prefiks

Opphav

av gresk ous ‘øre’

Betydning og bruk

Artikkelside

cent

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin centum ‘hundre’

Betydning og bruk

skillemynt verdt en hundredel av hovedmynten
Eksempel
  • 1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent;
  • 1 euro = 100 cent

Faste uttrykk

  • ikke en cent
    ingen penger;
    (absolutt) ingenting
    • han eier ikke en cent
  • ikke ta fem cent for
    ikke unnse, skamme seg, vike tilbake for;
    ikke ta fem øre for
    • hun tar ikke fem cent for å fornærme noen
Artikkelside

ikke ørens lyd å få

Betydning og bruk

ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy;
Se: lyd, øre
Eksempel
  • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

øre 3

øra

verb

Opphav

norrønt ǿra ‘gjere ør, galen’; av ør

Tyding og bruk

  1. bli ør og tumlen;
    Døme
    • øre i hovudet;
    • mange ører når dei kjem til vêrs
  2. gå som i søvne;
  3. tale i ørska;
Artikkelside

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

sjå øre (2

Tyding og bruk

i samansetningar: mynt, pengestykke av ein viss påstempla verdi
Døme
  • toøre;
  • femøre
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’ av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. skandinavisk mynteining verd ¹⁄₁₀₀ krone
    Døme
    • det kosta ei krone og femti øre;
    • siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi;
    • ikkje ein (eit) øre – ikkje noko, ingenting;
    • han åtte ikkje ein (eit) øre;
    • han stod der utan ein (eit) øre – heilt pengelens;
    • det er ikkje verdt fem øre – ikkje nokon ting
  2. før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark
  3. før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (eller tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige

Faste uttrykk

  • på øren el. øret
    i uttrykk
    nøyaktig
    • det stemmer på øren (øret)
Artikkelside

ør

adjektiv

Opphav

norrønt ǿrr; samanheng med sisteleddet i helorar

Tyding og bruk

  1. fortumla, uklar i hovudet, øren
    Døme
    • bli ør i hovudet av alt bråket
  2. overlag brå og hissig;
    Døme
    • han er reint ør etter henne
Artikkelside

øren

adjektiv

Opphav

jamfør ør

Tyding og bruk

  1. som har lett for å øre (3, 1), svimmel;
  2. Døme
    • tiuren er reint øren i paringstida
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

cent

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin centum ‘hundre’

Tyding og bruk

skiljemynt verd hundredelen av hovudmynten
Døme
  • 1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent;
  • 1 euro = 100 cent

Faste uttrykk

  • ikkje ein cent
    ingen pengar;
    (absolutt) ingenting
    • han eig ikkje ein cent
  • ikkje ta fem cent for
    ikkje unnsjå (2), skamme seg, vike tilbake for;
    ikkje ta fem øre for
    • ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside

på øren el. øret

Tyding og bruk

nøyaktig;
Sjå: øre
Døme
  • det stemmer på øren (øret)
Artikkelside

ikkje fem flate øre

Tyding og bruk

ingen ting;
Sjå: flat
Døme
  • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
Artikkelside

ikkje ta fem cent for

Tyding og bruk

ikkje unnsjå (2), skamme seg, vike tilbake for;
Sjå: cent
Døme
  • ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside
Side 1 av 8