Bokmålsordboka
svimle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svimle | svimler | svimla | har svimla | sviml!svimle! |
| svimlet | har svimlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svimla + substantiv | svimla + substantiv | den/det svimla + substantiv | svimla + substantiv | svimlende |
| svimlet + substantiv | svimlet + substantiv | den/det svimlede + substantiv | svimlede + substantiv | |
| den/det svimlete + substantiv | svimlete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av svime (2Betydning og bruk
- være, bli svimmel
Eksempel
- svimle ved kanten av et stup
- gå rundt
Eksempel
- svimle for en