Bokmålsordboka
øre 2
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en øre | øren | øre | ørene |
| intetkjønn | et øre | øret | ||
Opphav
norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- ikke et øreingen betaling;
ingenting- jeg betalte ikke et øre;
- vi eide ikke et øre
- ikke verdt fem øreuten verdi
- avtalen er ikke verdt fem øre;
- det er ikke verdt fem øre
- på øretnøyaktig
- det stemmer på øret