Nynorskordboka
unnsjå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnsjå | unnser | unnsåg | har unnsett | unnsjå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| unnsett + substantiv | unnsett + substantiv | den/det unnsette + substantiv | unnsette + substantiv | unnsjåande |
Opphav
frå lågtysk eigenleg ‘sjå vekk frå’Tyding og bruk
- refleksivt: vere blyg, eve seg
Døme
- de må ikkje unnsjå dykk for å kome
- refleksivt: skamme seg
Døme
- han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt