Bokmålsordboka
ør 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ør | ørt | øre | øre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ørere | ørest | øreste |
Opphav
norrønt ǿrrBetydning og bruk
fortumlet, svimmel
Eksempel
- være ør i hodet av alt bråket