Bokmålsordboka
unnse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnse | unnser | unnså | har unnsett | unnse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unnsett + substantiv | unnsett + substantiv | den/det unnsette + substantiv | unnsette + substantiv | unnseende |
Opphav
fra lavtysk, opprinnelig ‘se vekk fra’; samme opprinnelse som tysk (sich) entsehenFaste uttrykk
- unnse segskamme seg;
kvi seg- hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier