Nynorskordboka
ørast
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å ørast | ørest | ørdestørtest | har ørst |
Opphav
norrønt ǿrast; av øre (3Tyding og bruk
- bli ør, øre (3, 1)
Døme
- ørast i hovudet
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å ørast | ørest | ørdestørtest | har ørst |