Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

skam

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

vanære (1, skjensel
Eksempel
- gjøre noe for skams skyld;
- han er en skam for hele bygda;
- sitte der med skammen;
- bringe skam over en;
- leve i skam
blussel, anstendighetsfølelse
Eksempel
- det var både synd og skam – vanærende;
- ikke eie skam i livet
ulykke, skade (1
Eksempel
- skam få den som sier slikt

Faste uttrykk

bite hodet av all skam
sette alle sømmelighetshensyn til side
gjøre noe til skamme
vise at det ikke medfører riktighet
gjøre skam på
overgå; skjemme ut
ikke gjøre skam på maten
spise godt (av det en får servert)
skam å si
dessverre

Artikkelside

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

skamme seg
føle skam;
bli skamfull
du skulle skamme deg;
skamme seg over noe

Artikkelside

miste/tape ansikt

Betydning og bruk

oppleve (offentlig) skam;

Se: ansikt, miste

Artikkelside

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

framside av hode på menneske
Eksempel
- et rynkete ansikt;
- bli rød i ansiktet;
- legge ansiktet i alvorlige folder;
- jeg ser det på ansiktet ditt
person;
jamfør fjes (2)
Eksempel
- norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

ansikt til ansikt
rett overfor;
konfrontert med
sitte ansikt til ansikt med noen;
stå ansikt til ansikt med store vansker;
stille en ansikt til ansikt med noe
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
et slag i ansiktet
sterk, uventet krenkelse
miste/tape ansikt
oppleve (offentlig) skam
opp i ansiktet
direkte, uten omsvøp
lyve noen opp i ansiktet;
le noen rett opp i ansiktet
redde ansikt
unngå tap av prestisje
skjære ansikt
gjøre grimaser
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er

Artikkelside

krympe

verb

Betydning og bruk

trekke seg sammen;
minke i omfang;
skrumpe inn
Eksempel
- tøyet krymper i vask;
- jeg tror buksa har krympet
gjøre mindre;
redusere (1)
Eksempel
- vi må krympe utgiftene
vri seg eller ynke seg (i smerte, skam eller lignende)
Eksempel
- krympe seg i smerte;
- han krympet seg under farens strenge blikk
feire med å drikke alkohol
Eksempel
- krympe gevinsten

Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
- få en snøball i hodet;
- ha vondt i hodet;
- slå noen i hodet;
- et troll med tre hoder
person, individ
Eksempel
- pålegge befolkningen skatt per hode;
- det blir 500 kroner per hode
- - hengehode
  - overhode
  - rotehode
åndsevne, forstand (1);
tanker (1
Eksempel
- ha hodet fullt av planer;
- det er bare sport som står i hodet på dem;
- ikke være helt riktig i hodet;
- fordreie hodet på noen;
- kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
Eksempel
- en fele med utskåret hode
- - brevhode
  - kålhode
  - rivehode
  - salathode

Faste uttrykk

bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
- bli ør eller beruset
  vinen gikk rett til hodet på meg
- bli overmodig
  suksessen gikk til hodet på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
- begå massehenrettelse
- nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse hode
med hodet i hendene
initiativløs;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
- ligge på for høyt nivå for målgruppen
  forelesningen gikk over hodet på studentene
- ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
  beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
- stå opp ned
- være endevendt eller i vill uorden
  hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Artikkelside

bøye hodet

Betydning og bruk

vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg;

Se: hode

Artikkelside

sort 2

adjektiv

Opphav

samme ord som svart (

Betydning og bruk

svart (, 1)

Faste uttrykk

sort får
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
nå stemples hun som et sort får

Artikkelside

skamfiling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skam

Betydning og bruk

det å gnage, gni i stykker (særlig seil eller rigg under seilas)

Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
jamfør snute (1)
Eksempel
- en søt nese med fregner;
- være tett i nesa;
- det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
- - haukenese
  - kroknese
  - oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa);
luktesans
Eksempel
- hunden har en veldig skarp nese
i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
sans (2), teft (2)
Eksempel
- hun har en sikker nese for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
- nesa på et fly;
- skipet snudde nesa mot nord;
- det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
- ha sorg eller kjenne skam
- være sterkt forkjølet med rennende nese
  jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
han stakk nesa i været og gikk;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning eller lignende)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra

Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

svivørding, vanære (1
Døme
- føre skam over ein;
- få, ha skam av noko;
- fy for skam!
- han er ei skam for heile bygda;
- leve i skamma;
- sitje der med skamma;
- ikkje gjere skam på klubben – idr: få ei god plassering i ei tevling;
- gjere noko for skams skuld
blygsel;
(kjensle for) sømd
Døme
- bli heit eller raudne av skam;
- ikkje eige skam i livet
skade (1, ulukke
Døme
- det er både skam og skade;
- det er både synd og skam;
- skam få den som seier slikt

Faste uttrykk

bite hovudet av all skam
setje alle sømelege omsyn til side
gjere skam på
vere betre enn; skjemme ut, vanære
gjere til skamme
vise at (noko) ikkje er rett
skam å seie
dessverre

Artikkelside

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

skamme seg
kjenne skam; bli skamfull
du skulle skamme deg;
skamme seg over noko

Artikkelside

plett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flekk (1)
Døme
- ho hadde fått hissige, raude plettar på halsen
feil, lyte (1;
jamfør skamplett
Døme
- alle har plettar av skuld og skam
stad, plass
Døme
- ein velsigna plett på jorda
lita, rund kake
Døme
- bake plettar

Faste uttrykk

på pletten
på rett stad og til rett tid
utan plett og lyte
perfekt, feilfri
akkompagnementet er utan plett og lyte

Artikkelside

miste/tape andlet

Tyding og bruk

oppleve (offentleg) skam;

Sjå: andlet, miste

Artikkelside

miste/tape ansikt

Tyding og bruk

oppleve (offentleg) skam;

Sjå: ansikt

Artikkelside

krympe

krympa

verb

Opphav

samanheng med kreppe (

Tyding og bruk

trekkje seg saman;
minke i omfang;
skrumpe inn
Døme
- trøya krympar i ermane;
- tøyet krympar i vask
gjere mindre;
redusere (1)
Døme
- vi må krympe utgiftene
vri seg eller ynke seg (i smerte, skam eller liknande)
Døme
- krympe seg i smerte;
- eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
feire med å drikke alkohol
Døme
- krympe sigeren

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

bøye hovudet

Tyding og bruk

syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg;

Sjå: hovud

Artikkelside

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss ( og mis-

Tyding og bruk

ikkje lenger ha;
rote bort, tape
Døme
- miste paraplyen;
- miste håret;
- miste livet;
- miste pusten;
- miste interessa;
- miste foreldra sine;
- vi har inga tid å miste;
- mange mistar jobben no;
- ho mista alt ho åtte i brannen;
- dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
- miste bussen

Faste uttrykk

miste andlet
oppleve (offentleg) skam
miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

Artikkelside

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

flytte frå eitt punkt til eit anna;
bringe (3, 1), frakte (1), transportere (1)
Døme
- båten fører folk og gods;
- gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna;
gje tilgjenge (til)
Døme
- stigen fører opp på loftet;
- den smale trappa som fører ned i kjellaren;
- vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
føre med seg, få til følgje;
resultere i
Døme
- prisauken har ført til lågare forbruk;
- eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
- krangling fører ingen stad;
- ho har ført laget sitt til seier;
- føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning;
leie (3, 2), drive (3, 5), styre (2, 1)
Døme
- føre buskapen på beite;
- eg kan både føre og følgje i vals;
- bli ført bort frå området;
- musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
- føre vitne for retten
stå i brodden for;
leie (3, 3), styre (2, 2), kommandere (2)
Døme
- føre ein hær;
- kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid);
utføre, gjere
Døme
- partiet fører ein egoistisk politikk;
- føre falske rykte;
- føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
- eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
- føre krig;
- føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
- føre tilsyn med noko;
- vi fører statistikk over import og eksport;
- fører du dei nye namna på lista?
- verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals;
vere utstyrt med
Døme
- forretninga fører ikkje denne vara;
- vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
- skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

føre an
gå i brodden (for);
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
- gje (positivt) resultat;
  lykkast
  omlegginga førte fram;
  vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
- spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
  framføre (2
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
- byggje (ei bygning)
  planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
- skrive ned på liste eller liknande
  alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
  prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg;
fare fram
ho fører seg med ære;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

skam

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skamme

Opphav

Faste uttrykk

miste/tape ansikt

Betydning og bruk

ansikt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

krympe

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

hode

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bøye hodet

Betydning og bruk

sort 2II

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

skamfiling

Opphav

Betydning og bruk

nese

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 60 oppslagsord

skam

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

skamme

skamma

Opphav

Faste uttrykk

plett 1I

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

miste/tape andlet

Tyding og bruk

miste/tape ansikt

Tyding og bruk

krympe

krympa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

sort 2

plett 1

miste, misse 1

føre 4