Bokmålsordboka
ansikt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ansikt | ansiktet | ansiktansikter | ansiktaansiktene |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’Betydning og bruk
- framside av hode på menneske
Eksempel
- et rynkete ansikt;
- bli rød i ansiktet;
- legge ansiktet i alvorlige folder;
- jeg ser det på ansiktet ditt
- person;jamfør fjes (2)
Eksempel
- norsk idrett trenger nye ansikter
Faste uttrykk
- ansikt til ansiktrett overfor;
konfrontert med- sitte ansikt til ansikt med noen;
- stå ansikt til ansikt med store vansker;
- stille en ansikt til ansikt med noe
- bli lang i ansiktetvise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
- et slag i ansiktetsterk, uventet krenkelse
- miste/tape ansiktoppleve (offentlig) skam
- hun er ikke redd for å miste ansikt;
- politikeren tapte ansikt i debatten
- opp i ansiktetdirekte, uten omsvøp
- lyve noen opp i ansiktet;
- le noen rett opp i ansiktet
- redde ansiktunngå tap av prestisje
- skjære ansiktgjøre grimaser
- vise sitt sanne ansiktvise hvem en egentlig er