Nynorskordboka
kreppe 2
kreppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kreppaå kreppe | krepp | krapp | har kroppe | krepp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kroppen + substantiv | kroppe + substantiv | den/det kropne + substantiv | kropne + substantiv | kreppande |
Opphav
jamfør norrønt kroppinnTyding og bruk
dra seg saman;
krympe, minke;
krøkje seg