Nynorskordboka
skamme
skamma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skammaå skamme | skammar | skamma | har skamma | skam!skamma!skamme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skamma + substantiv | skamma + substantiv | den/det skamma + substantiv | skamma + substantiv | skammande |
Opphav
norrønt skamma ‘skjemme, vanære’Faste uttrykk
- skamme segkjenne skam;
bli skamfull;
skjemmast- ho skammar seg over foreldra sine;
- du skulle skamme deg