Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
gunstig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fordelaktig
,
heldig
,
god
Eksempel
gunstige
vilkår
;
gunstige
lån
;
et
gunstig
tidspunkt
;
et
gunstig
kjøp
;
en
gunstig
avtale
;
vente på
gunstigere
tider
Artikkelside
plussfaktor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som virker positivt
;
gunstig
faktor
(2)
Eksempel
den nye treneren er en plussfaktor
Artikkelside
flying start
substantiv
hankjønn
Uttale
flaiˊing start
Opphav
fra
engelsk
‘flygende start’
Betydning og bruk
passering av startlinje i fart, for eksempel i motorsport eller i friidrett
gunstig utgangspunkt
Eksempel
foretaket fikk en
flying start
Artikkelside
heldig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
held
‘hell’
Betydning og bruk
som har
hell
(
1
I
, 1)
med seg
Eksempel
han er
heldig
med alt han foretar seg
;
laget var
heldig
som bare tapte 2–0
gunstig
;
lykkelig
Eksempel
saken fikk et
heldig
utfall
;
komme i et
heldig
øyeblikk
;
et
heldig
treff
;
jeg tror ikke det er
heldig
å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte
Artikkelside
nådig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
náðugr
;
jamfør
nåde
(
1
I)
Betydning og bruk
i religiøst språk
:
nådefull
,
barmhjertig
,
overbærende
(1)
Eksempel
Gud være oss
nådig
!
god, gunstig, velvillig
Eksempel
være mild og
nådig
mot noen
Faste uttrykk
aller nådigst
som følge av noens raushet eller storsinn
;
under tvil
aller nådigst få tillatelse
;
vi får aller nådigst komme inn
ikke nådig
sint, streng
Artikkelside
lykkelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har hell med seg
;
som foregår på en god måte
;
heldig
(2)
;
gunstig
Eksempel
den
lykkelige
vinner
;
en
lykkelig
start
som kjenner eller er preget av
lykke
(3)
;
glad
(
2
II
, 1)
Eksempel
lykkelige
mennesker
;
han var
lykkelig
over utfallet
;
leve et langt og
lykkelig
liv
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
leilighetstyv
,
leilighetstjuv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som stjeler når en gunstig anledning byr seg
;
jamfør
leilighet
(2)
Artikkelside
smi mens jernet er varmt
Betydning og bruk
utnytte en gunstig situasjon
;
Se:
jern
,
smi
Artikkelside
jern
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jarn, járn
Betydning og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Eksempel
bløtt
jern
;
en stang av
jern
;
malm som inneholder
jern
medisin som inneholder
jernforbindelser
Eksempel
ta
jern
for å øke blodprosenten
gjenstand eller redskap av jern
som etterledd i ord som
hoggjern
håndjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Eksempel
hun er et
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gi jernet
gi full gass
han gir jernet på motorsykkelen
yte maksimalt
hun gir jernet som trener
ha mange jern i ilden
ha mange oppgaver samtidig
helse av jern
sterk helse
legge i jern
sette hånd- eller fotjern (på noen)
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside
ligge og lure i vasskorpa
Betydning og bruk
i overført betydning
: (ligge og) vente på en gunstig anledning
;
Se:
vannskorpe
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
gunstig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
god
,
lagleg
,
heldig
,
tenleg
Døme
gunstige vilkår
;
ein gunstig avtale
;
eit gunstig kjøp
;
på eit gunstig tidspunkt
Artikkelside
opportun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘som seglar mot hamna’
Tyding og bruk
som høver godt i eit bestemt augeblikk
;
høveleg
,
føremålstenleg
,
gunstig
Døme
han fann det opportunt å stikke av
Artikkelside
plussfaktor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som verkar positivt
;
gunstig
faktor
(2)
Døme
plussfaktorane med å bu i ei lita bygd
Artikkelside
tale for
Tyding og bruk
vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
;
Sjå:
tale
Artikkelside
heldig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dansk
held
‘hell’
Tyding og bruk
som har
hell
med seg
Døme
eg var så heldig å vinne
;
laget vann ein heldig siger
gunstig
;
lykkeleg
(1)
Døme
saka fekk ein heldig utgang
;
det var heldig at det gjekk slik
;
han dukka opp i ein heldig augeblink
;
eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten
Faste uttrykk
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
Artikkelside
nådig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
náðugr
;
jamfør
nåde
(
1
I)
Tyding og bruk
i religiøst språk:
nådefull
,
miskunnsam
,
overberande
(1)
Døme
nådige Gud!
god, gunstig, lempeleg
Døme
vere mild og nådig mot nokon
Faste uttrykk
aller nådigast
som følgje av at nokon er nådig, raus
eller liknande
;
under tvil
aller nådigast få sleppe inn
;
vil du aller nådigast flytte på deg?
ikkje nådig
streng, sint, hard
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfi
;
jamfør
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
(gunstig) tidspunkt
;
omstende
(3)
,
samanheng
(3)
Døme
ved ymse høve
;
nytte høvet
;
eg har peika på det ved fleire høve
tilhøve
(2)
,
forhold
(4)
Døme
høvet mellom dei to
;
blande saft og vatn i høvet 1 : 5
moglegskap
,
sjanse
(
1
I)
Døme
få høve til noko
;
eg skal gjere det ved høve
;
har du høve til å kome?
forbindelse
(1)
,
samanheng
(1)
Døme
i høve 70-årsdagen
;
gjere intervju i høve lanseringa
slumpetreff
,
tilfeldigheit
Døme
det hende på eit høve
Faste uttrykk
i alle høve
i alle måtar
;
i alle fall
;
uansett
eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
i høve til
når det gjeld
;
med omsyn til
sett i høve til folketalet
;
i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
jamført med
ho er høg i høve til systera si
;
Noreg er lite i høve til India
til høves
som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside
tale til fordel for
Tyding og bruk
vere gunstig for
;
Sjå:
fordel
Døme
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
Artikkelside
kjenne si gjestingstid
Tyding og bruk
nytte eit gunstig høve
;
slå til på det rette tidspunktet
;
Sjå:
gjestingstid
Døme
her er det berre å kjenne si gjestingstid og kome seg av garde
Artikkelside
byteforhold
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forhold mellom import- og eksportprisar i eit land
Døme
byteforholdet mellom eksport- og importprisar er ikkje lenger så gunstig for Noreg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100