Nynorskordboka
opportun
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| opportun | opportunt | opportune | opportune |
Opphav
gjennom fransk; frå latin ‘som seglar mot hamna’Tyding og bruk
som høver godt i eit bestemt augeblikk;
Døme
- han fann det opportunt å stikke av