Bokmålsordboka
nådig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nådig | nådig | nådige | nådige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| nådigere | nådigst | nådigste |
Opphav
norrønt náðugr; jamfør nåde (1Betydning og bruk
- i religiøst språk: nådefull, barmhjertig, overbærende (1)
Eksempel
- Gud være oss nådig!
- god, gunstig, velvillig
Eksempel
- være mild og nådig mot noen
Faste uttrykk
- aller nådigstsom følge av noens raushet eller storsinn;
under tvil- aller nådigst få tillatelse;
- vi får aller nådigst komme inn
- ikke nådigsint, streng