Nynorskordboka
nådig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| nådig | nådig | nådige | nådige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| nådigare | nådigast | nådigaste |
Opphav
norrønt náðugr; jamfør nåde (1Tyding og bruk
- i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
Døme
- nådige Gud!
- god, gunstig, lempeleg
Døme
- vere mild og nådig mot nokon
Faste uttrykk
- aller nådigastsom følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
under tvil- aller nådigast få sleppe inn;
- vil du aller nådigast flytte på deg?
- ikkje nådigstreng, sint, hard