Bokmålsordboka
leilighetstyv, leilighetstjuv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en leilighetstjuv | leilighetstjuven | leilighetstjuver | leilighetstjuvene |
| en leilighetstyv | leilighetstyven | leilighetstyver | leilighetstyvene |
Betydning og bruk
person som stjeler når en gunstig anledning byr seg;
jamfør leilighet (2)