Bokmålsordboka
leilighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en leilighet | leiligheten | leiligheter | leilighetene |
| hunkjønn | ei/en leilighet | leiligheta | ||
Opphav
av lavtysk legelicheit ‘situasjon, beskaffenhet’, beslektet med ligge; jamfør -hetBetydning og bruk
- bolig som består av ett eller flere rom og kjøkken
Eksempel
- kjøpe leilighet;
- leie leilighet;
- innrede en leilighet;
- en treroms leilighet
- som etterledd i ord som
- aksjeleilighet
- blokkleilighet
- selveierleilighet