Nynorskordboka
lagleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| lagleg | lagleg | laglege | laglege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| laglegare | laglegast | laglegaste |
Opphav
norrønt lagligr; av lagTyding og bruk
- høveleg, passeleg, tenleg
Døme
- finne ein lagleg stad å stoppe på;
- håpe på godt og lagleg vêr
- brukt som adverb
- ein lagleg stor kjepp
- omgjengeleg, grei
Døme
- ein god og lagleg granne
Faste uttrykk
- stå lagleg til for hoggstå høveleg til for åtak eller kritikk