Bokmålsordboka
smi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smi | smir | smidde | har smidd | smi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smidd + substantiv | smidd + substantiv | den/det smidde + substantiv | smidde + substantiv | smiende |
Opphav
norrønt smíða ‘arbeide (med metall og tre)'; av smedBetydning og bruk
- framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand;arbeide som smed
Eksempel
- smi hestesko
- dikte opp, tenke ut
Eksempel
- han smidde en kjede av argumenter
Faste uttrykk
- smi mens jernet er varmtutnytte en gunstig situasjon