Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ans

substantiv hankjønn

Opphav

av anse (1

Betydning og bruk

oppmerksomhet, interesse (for)
Eksempel
  • gi ans på
Artikkelside

anse 1

verb

Uttale

anˋse

Opphav

norrønt ansa, anza

Betydning og bruk

  1. gi akt (på), legge merke (til), ense
Artikkelside

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakken
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning
Artikkelside

gaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaumr

Betydning og bruk

ans, akt, oppmerksomhet
Eksempel
  • gi gaum på noe
Artikkelside

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Betydning og bruk

suffiks brukt for å betegne væremåte;
Artikkelside

-ens

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse

Betydning og bruk

etterledd i abstrakte substantiv, særlig med gresk eller latinsk opprinnelse;
Artikkelside

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Betydning og bruk

suffiks brukt i abstrakte substantiv, ofte sammenheng med ord på -ere;
i ord som balanse og toleranse
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ans

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av anse

Tyding og bruk

  1. sans, interesse (for);
    Døme
    • gje ans på
  2. Døme
    • miste både ans og sans
Artikkelside

anse

ansa

verb

Opphav

norrønt ansa, anza

Tyding og bruk

  1. gje akt (på), leggje merke (til), ense
    Døme
    • dei ansa oss ikkje

Faste uttrykk

  • anse etter
    halde auge med
Artikkelside

merksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere merksam;
    Døme
    • oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
  2. Døme
    • vekkje merksemd
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

hygge 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’; jamfør hyggje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vit og hygge
  2. Døme
    • finne hygge
Artikkelside

gaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaumr; samanheng med gå (2

Tyding og bruk

Døme
  • lese boka med gaum

Faste uttrykk

  • gje gaum på
    leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam
Artikkelside

-ens

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse

Tyding og bruk

etterledd i abstrakte substantiv, særleg med gresk eller latinsk opphav;
i ord som dissens, frekvens, potens og valens
Artikkelside

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Tyding og bruk

brukt i adjektiv som fortel om veremåte;
Artikkelside

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Tyding og bruk

suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere;
i ord som balanse og toleranse
Artikkelside

akt 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje akt på det eg seier
  2. Døme
    • halde i akt og ære

Faste uttrykk

  • gjev akt!
    stå i gjevakt
  • ta seg i akt
    passe seg
Artikkelside