Nynorskordboka
anse
ansa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ansaå anse | ansar | ansa | har ansa | ans!ansa!anse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ansa + substantiv | ansa + substantiv | den/det ansa + substantiv | ansa + substantiv | ansande |
Opphav
norrønt ansa, anzaTyding og bruk
- gje akt (på), leggje merke (til), ense
Døme
- dei ansa oss ikkje
Faste uttrykk
- anse etterhalde auge med