Artikkelside

Nynorskordboka

intrigant 2

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
intrigantintrigantintriganteintrigante

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør intrigere

Tyding og bruk

som lagar intrigar, bruker knep