Artikkelside

Nynorskordboka

intrigere

intrigera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å intrigeraå intrigereintrigererintrigertehar intrigertintriger!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
intrigert + substantivintrigert + substantivden/det intrigerte + substantivintrigerte + substantivintrigerande

Opphav

gjennom fransk intriguer, frå italiensk intrigare; av latin intricare ‘gjere innfløkt, forvirre’

Tyding og bruk

lage intrigar;
bruke list og knep