Bokmålsordboka
valens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en valens | valensen | valenser | valensene |
Opphav
fra latin ‘styrke’, av valere ‘være sterk, være verdt’Betydning og bruk
- i kjemi, særlig tidligere: uttrykk for hvor mange hydrogenatomer et atom eller en atomgruppe kan binde til seg eller erstatte;uttrykk for elektronstrukturen i enkle forbindelser;jamfør oksidasjonstall
Eksempel
- oksygen har valens(en) 2
- i språkvitenskap: uttrykk for hvor mange og hva slags setningsledd et ord, særlig et verb, må eller kan knytte til seg for å lage grammatiske setninger