Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
166 treff
Nynorskordboka
166
oppslagsord
hennar
determinativ
possessiv
Tyding og bruk
form av
ho
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
mor hennar døydde i 1989
;
for hennar skuld
Artikkelside
katalog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg frå
gresk
‘oppteljing’, av
kata
‘ned’ og
legein
‘telje’
Tyding og bruk
systematisk oversikt over
til dømes
namn, bøker, gjenstandar, varer
;
liste
(
1
I)
,
register
(1)
Døme
ein katalog over alle manuskripta i samlinga
;
dei valde klede frå ein katalog
som etterledd i ord som
auksjonskatalog
telefonkatalog
varekatalog
i
overført tyding
: samling av typiske døme innan eit område
Døme
ein katalog over aktuelle diskusjonstema
;
rullebladet hennar var ein katalog over brotsverk
Artikkelside
telegramstil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært knapp stil eller uttrykksmåte
Døme
romanen er skriven i telegramstil
;
tekstmeldingane hennar er alltid i telegramstil
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
Tyding og bruk
med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning
;
motsett
sur
(1)
Døme
søte kaker
;
safta var litt for søt
;
han kjøpte den søte sjokoladen
;
den søte lukta av jordbær
;
brødet er søtare enn eg er van med
brukt som
adverb
:
kakene smaker søtt
;
det angar søtt av blomstrar
brukt som substantiv: mat med søt smak
Døme
noko søtt til kaffien
;
han er glad i det søte
som ikkje er
sur
(2)
eller
salt
(
2
II)
;
frisk
(
2
II
, 1)
,
fersk
(2)
Døme
søt mjølk
;
søtt vatn
som er lett å like
;
sjarmerande
,
tiltalande
,
inntakande
Døme
ei søt forteljing
;
for ein søt unge!
den søte, raude sommarkjolen hennar
;
dette huset er verkeleg søtt
som uttrykkjer varme og inderlege kjensler
;
kjærleg
,
varm
(6)
,
øm
(2)
Døme
eit søtt kyss
;
han kviskra søte ord i øyret mitt
brukt i tiltale:
god natt, søte du
som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred
eller liknande
;
god
(4)
,
makeleg
(1)
,
roleg
(2)
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
søte draumar
;
den søte juletida
brukt som adverb:
sove søtt
blid
(2)
,
venleg
(1)
,
hyggjeleg
(2)
Døme
vere søt mot alle
Faste uttrykk
det søte livet
(etter italiensk
la dolce vita
) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet
;
draumen om det søte livet
hemnen er søt
det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekking
han og ho møtest, og søt musikk oppstår
noko som vekkjer glede
tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
søte bror
(oftast i den uoffisielle forma
søta bror
)
;
Sverige, svenskar
Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle
;
nordmannen kom i mål like etter søta bror
søte saker
godteri
,
slikkeri
Artikkelside
skinnpung
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pung
(1)
av skinn
Døme
skinnpungen hennar var full av myntar
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten brillar
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
setelbok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lommebok
(1)
,
pengebok
Døme
setelboka hennar var sprengfull av setlar
Artikkelside
schwung
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjvong
Opphav
frå
tysk
‘sving’
Tyding og bruk
kraft og iver
;
stil, eleganse
Døme
det var schwung over den tala
;
det er internasjonal schwung over musikken hennar
Artikkelside
i nokons stad
Tyding og bruk
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
;
Sjå:
stad
Døme
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
Artikkelside
standhaftigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere utholdande og
standhaftig
Døme
standhaftigheita hennar har endeleg bore frukt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100