Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
132 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk substantivisk av vill

Betydning og bruk

  1. særlig kollektivt: dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • småvilt, storvilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • føle seg som jaget vilt
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • på ville fjellet;
    • Det ville vesten – se Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede mennesker – helt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streik – spontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykter – utrolige
Artikkelside

umiskjennelig

adjektiv

Betydning og bruk

lett gjenkjennelig;
tydelig, åpenbar
Eksempel
  • ha en umiskjennelig smak av vilt;
  • et umiskjennelig fransk preg
Artikkelside

så fillene fyker

Betydning og bruk

vilt og ubehersket;
Se: fille, fyke
Eksempel
  • slåss så fillene fyker;
  • politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside

jage opp

Betydning og bruk

drive eller skremme ut fra skjulested;
Se: jage
Eksempel
  • jage opp vilt
Artikkelside

drivende hunder

Betydning og bruk

hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det;
Se: drive
Artikkelside

rapportere

verb

Opphav

av fransk rapporter

Betydning og bruk

  1. avlegge rapport (1) om noe;
    melde fra
    Eksempel
    • rapportere om økt trivsel;
    • vitner rapporterte at de hadde sett overfallet
  2. om jakthund: komme tilbake til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærheten

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordnede
    • administrerende direktør rapporterer til konserndirektøren
Artikkelside

kvass 2, hvass

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Betydning og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Eksempel
    • en kvass øks;
    • et kvast knivblad;
    • et dyr med kvasse tenner;
    • et vilt landskap med kvasse tinder
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitende;
    gjennomtrengende
    Eksempel
    • sette i et kvast skrik
    • brukt som adverb
      • det blåste kvast
  3. streng, brysk
    Eksempel
    • sende noen et kvast øyekast
    • brukt som adverb
      • nei, sa hun kvast
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Eksempel
    • kvasse hoder;
    • være kvass i replikken
  5. voldsom, heftig
    Eksempel
    • en kvass strid

Faste uttrykk

  • en kvass penn
    en kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt
Artikkelside

fyke

verb

Opphav

norrønt fjúka

Betydning og bruk

  1. drive gjennom lufta
    Eksempel
    • snøen fyker;
    • veien har føket igjen
  2. fare fort eller brått
    Eksempel
    • fyke av gårde;
    • fyke opp i sinne;
    • to menn føyk på hverandre

Faste uttrykk

  • så fillene fyker
    vilt og ubehersket
    • slåss så fillene fyker;
    • politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

vilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; substantivert av inkjekjønnsforma av vill

Tyding og bruk

særleg kollektivt: dyr som ein driv jakt eller fangst på
Døme
  • det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før;
  • småvilt;
  • storvilt
  • i overført tyding:
    • kjenne seg som jaga vilt – kjenne seg forfølgd
Artikkelside

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vesten – jamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folk – heilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykte – utrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside

tjuvskyte

tjuvskyta

verb

Tyding og bruk

skyte ulovleg;
drive krypskyting
Døme
  • tjuvskyte vilt
  • brukt som adjektiv:
    • ein tjuvskoten elg
Artikkelside

sirkus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘krins, sirkel’

Tyding og bruk

  1. rund bygning eller telt der akrobatar, dressørar og opptamde dyr, klovnar osv. syner kunstane sine
  2. framsyning i sirkus (1)
    Døme
    • gå på sirkus
  3. omreisande selskap av personar og dyr som opptrer på sirkus (1)
  4. avlang veddeløpsbane i det gamle Roma
  5. leven, oppstyr, vilt ståk
    Døme
    • det var eit sirkus utan like
Artikkelside

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg
Artikkelside

rapportere

rapportera

verb

Opphav

av fransk rapporter

Tyding og bruk

  1. gje rapport (1) om noko;
    melde frå
    Døme
    • rapportere om brannfare;
    • pasientane rapporterte at dei ikkje vart betre av behandlinga
  2. om jakthund: kome attende til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærleiken

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordna
    • administrerande direktør rapporterer til konserndirektøren
Artikkelside

fyke

fyka

verb

Opphav

norrønt fjúka

Tyding og bruk

  1. drive gjennom lufta
    Døme
    • gneistane fyk;
    • vegen har foke att
  2. fare fort eller brått;
    Døme
    • guten fauk i veg;
    • fyke opp;
    • han fauk på meg
  3. Døme
    • fuglen fyk høgt;
    • fyke med fly

Faste uttrykk

  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget – i (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside

fille 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; samanheng med fell

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rive i filler;
    • leggje ei fille om såret
  2. særleg i fleirtal: slite klesplagg
    Døme
    • gå i berre fillene

Faste uttrykk

  • ikkje filla
    ikkje noko, ikkje det grann
  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk
Artikkelside