Bokmålsordboka
umiskjennelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
umiskjennelig | umiskjennelig | umiskjennelige | umiskjennelige |
Betydning og bruk
lett gjenkjennelig;
tydelig, åpenbar
Eksempel
- ha en umiskjennelig smak av vilt;
- et umiskjennelig fransk preg