Bokmålsordboka
fille 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fille | fillen | filler | fillene |
| hunkjønn | ei/en fille | filla | ||
Opphav
jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; beslektet med fellBetydning og bruk
Eksempel
- rive i filler;
- legge en fille på såret
- som etterledd i ord som
- skurefille
- særlig i flertall: slitt klesplagg
Eksempel
- gå i bare filler
Faste uttrykk
- ikke fillaikke noe, ikke det grann
- så fillene fykervilt og ubehersket
- slåss så fillene fyker;
- politikerne diskuterer så fillene fyker