Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
121 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

stell

substantiv intetkjønn

Opphav

av stelle

Betydning og bruk

  1. det å stelle (1);
    arbeide med å holde i orden;
    Eksempel
    • pass og stell av barn;
    • hundene får godt stell og mye omsorg;
    • bilen krever skikkelig stell;
    • det daglige stellet av pleietrengende
  2. orden, skikk
    Eksempel
    • få stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: sett av gjenstander som hører sammen;

Faste uttrykk

  • for et stell!
    brukt ironisk for å uttrykke misnøye
  • hele stellet
    alt sammen;
    hele stasen
    • gjennomføre hele stellet alene
  • på stell
    • i orden
      • hjemme hos oss er alt på stell
    • rusk, tullete, forstyrret;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlige greier
    • det er smått stell med søvnen;
    • det var smått stell hjemme hos henne
  • styre og stell
    • offentlig administrasjon
      • være med i styre og stell
    • arbeid, virksomhet
      • hun står for styre og stell i huset
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han steller pent med sykkelen sin
  2. sette i stand;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle huset;
    • stelle seg før en går ut;
    • hun steller til selskap;
    • han stelte for mora;
    • vi stelte på graven med blomster
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
Artikkelside

for et stell!

Betydning og bruk

brukt ironisk for å uttrykke misnøye;
Se: stell
Artikkelside

hele stellet

Betydning og bruk

alt sammen;
Se: stell
Eksempel
  • gjennomføre hele stellet alene
Artikkelside

på stell

Betydning og bruk

Se: stell
  1. i orden
    Eksempel
    • hjemme hos oss er alt på stell
  2. rusk, tullete, forstyrret;
    Eksempel
    • er du på stell?
Artikkelside

smått stell

Betydning og bruk

dårlige greier;
Se: stell
Eksempel
  • det er smått stell med søvnen;
  • det var smått stell hjemme hos henne
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

styre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stýri

Betydning og bruk

  1. håndtak til å styre med
    Eksempel
    • sitte ved styret;
    • sykkelstyre
  2. Eksempel
    • kongen satt med styret i landet i fire år;
    • selvstyre;
    • være med i styre og stell i bygda
    • måte å styre på
      • under keiserens strenge styre;
      • hardstyre, vanstyre
  3. komité, nemnd som leder noe
    Eksempel
    • styret for en bank, forening;
    • sitte i styret;
    • bystyre, kommunestyre
Artikkelside

styr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk stur ‘ror’ eller av II styre

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde styr på – holde i tømme, mestre
  2. stell, huslig syssel
    Eksempel
    • stå for styr og stell i huset

Faste uttrykk

  • gå over styr
    komme ut av kontroll
  • på styr
    (være ) tullet, forstyrret
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
Artikkelside

pleie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

  1. det å pleie et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pasienten fikk god pleie;
    • rusavhengige som trenger pleie
  2. det å holde (en del av) kroppen ren og sunn
    Eksempel
    • bruke mye tid og penger på personlig pleie
  3. det å holde noe i god stand
    Eksempel
    • bønder som driver god pleie av kulturlandskapet;
    • blomster trenger pleie og stell

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn
Artikkelside

Nynorskordboka 72 oppslagsord

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin
  2. setje i stand;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle huset;
    • stelle seg før ein går ut;
    • dei steller til gjestebod;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
Artikkelside

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit vinnande vesen
  2. Døme
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Døme
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av
Artikkelside

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    handling, gjerning
    Døme
    • leggje siste hand på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Døme
    • dette var éin manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. anlegg som leverer noko, til dømes vatn eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Døme
    • Løkken Verk;
    • han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
  4. mekanisme som driv noko;
    Døme
    • verket driv visarane
  5. (offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver;
  7. vare som er laga av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  8. heilskap sett saman av delar

Faste uttrykk

  • gå til verks
    • gå i gang
      • dei gjekk til verks med dugnad
    • gå fram på den nemnde måten
      • dei gjekk grundig til verks;
      • gå systematisk til verks;
      • vi må gå hardare til verks
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

styr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 lågtysk stur ‘ror’; av styre (2

Tyding og bruk

  1. stell, husleg syssel
    Døme
    • sjølvstyr;
    • stå for styr og stell heime
  2. Døme
    • halde styr på
  3. i uttrykk
    Døme
    • gå over styr – gå over ende, ta brått slutt
  4. i uttrykk

Faste uttrykk

  • på styr
    galen, tullete, frå forstanden
  • setje over styr
    bruke ukontrollert mykje;
    sløse, øydsle bort
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

lut 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lútr, samanheng med latin lavare; jamfør lauge

Tyding og bruk

væskeløysning av hydroksid av alkalimetall, mellom anna brukt til vasking, reinsing eller bløyting
Døme
  • lut reagerer basisk;
  • vaske kjeralda med lut

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hovud
    ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • hardare/kraftigare/sterkare lut
    kraftigare verkemiddel
    • politiet vil bruke sterkare lut mot råkøyrarar;
    • polikaren etterlyser kraftigare lut i kampen mot fattigdom;
    • her må det hardare lut til
Artikkelside

jøye 1

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, oppskaking eller liknande
Døme
  • å jøye, for eit stell!

Faste uttrykk

  • jøye meg
    brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, oppskaking eller liknande
    • å jøye meg, korleis skal dette gå!
Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd med – byrje med;
    • reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. manér, fakte, strek
    Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside

vyrdsling, vørdsling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 8