Nynorskordboka
lut 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein lut | luten | lutar | lutane |
| hokjønn | ei lut | luta | luter | lutene |
Opphav
norrønt lútr, samanheng med latin lavare; jamfør laugeTyding og bruk
væskeløysning av hydroksid av alkalimetall, mellom anna brukt til vasking, reinsing eller bløyting
Døme
- lut reagerer basisk;
- vaske kjeralda med lut
Faste uttrykk
- det skal sterk lut til skurvete hovudein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage
- gå for lut og kaldt vatnfå for lite stell og omsut
- ungane gjekk for lut og kaldt vatn
- hardare/kraftigare/sterkare lutkraftigare verkemiddel
- politiet vil bruke sterkare lut mot råkøyrarar