Artikkelside

Nynorskordboka

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein strekstrekenstrekarstrekane
inkjekjønneit strekstreketstrekstreka

Opphav

truleg norrønt strik n ‘slags stripete silketøy’; i tyding 4 frå tysk

Tyding og bruk

  1. ripa, rissa, teikna linje
    Døme
    • blyantstrek;
    • kritstrek;
    • læraren set strek under alle feila;
    • den raude strekeni sosialøkonomi: grense i konsumprisindeksen som ikkje kan passerast utan at det fører til (krav om) lønsjusteringar;
    • vere tynn som ein strekvere svært tynn
    • smal stripe
      • ein fugl med kvite strekar på sida
    • startstrek
      • deltakarane stod på streken
    • linjeføring til ein teiknar
      • ha ein elegant, tydeleg strek
  2. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for drygt, langt
  3. uventa, snarrådig handling, påfunn
    Døme
    • genistrek;
    • ein dristig strek
  4. Døme
    • fantestrek;
    • narrestrek;
    • revestrek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    gå for vidt
  • setje, slå ein strek over
    òg: sjå på (noko) som ugjort, oppgjort, gløymt
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap