Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
130 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

sol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sól, beslektet med latin sol; gresk helios

Betydning og bruk

  1. det sentrale legemet i vårt planetsystem
    Eksempel
    • jorden kretser om sola;
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • vi så ikke sola i hele ferien – hadde skyet vær;
    • snu seg med sola – i samme retning som sola tilsynelatende går;
    • når man snakker om sola, så skinner den – sagt når en nylig omtalt dukker opp
    • himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
      • Melkeveiens myriader av soler
    • lysende punkt
      • få en smell så en ser både sol og måne
  2. Eksempel
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • forsvinne som dugg for sol – fordufte raskt og sporløst
  3. blid, strålende jente eller kvinne

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold, framtredende plass
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    (etter Ef 4,26) være snar til å glemme og tilgi
  • intet er nytt under solen
    (Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
Artikkelside

sol 2

substantiv hankjønn

Uttale

såll

Opphav

italiensk; se do (1

Betydning og bruk

femte tone i durskalaen
Artikkelside

sol 3

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for latin solutio ‘løsning’

Betydning og bruk

kolloidal løsning
Artikkelside

sole

verb

Betydning og bruk

  1. refleksivt: varme, brune seg i sola
    Eksempel
    • ligge og sole seg;
    • bade og sole seg
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • sole seg i sin egen fortreffelighet – tydelig vise sin tilfredshet med seg selv
Artikkelside

perfekt

adjektiv

Opphav

fra latin , av perficere ‘fullende’

Betydning og bruk

helt uten feil eller mangler;
fullkommen (2), feilfri;
ypperlig
Eksempel
  • en perfekt anledning;
  • et perfekt utgangspunkt;
  • perfekte forhold med sol og lite vind;
  • flygeren foretok en perfekt landing
  • brukt som adverb:
    • snakke et fremmedspråk perfekt

Faste uttrykk

  • perfekt storm
    • kraftig storm (1) som oppstår på grunn av en uvanlig kombinasjon av værfenomener
    • kritisk situasjon som har oppstått på grunn av en kombinasjon av flere usedvanlige faktorer
      • pandemien var en perfekt storm
Artikkelside

presenning

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin praecingere ‘binde om’

Betydning og bruk

vanntett duk brukt til beskyttelse mot regn og sol
Eksempel
  • legge en presenning over båten før regnet kommer
Artikkelside

helium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin; av gresk helios ‘sol’

Betydning og bruk

grunnstoff med atomnummer 2 som hører til edelgassene;
kjemisk symbol He
Artikkelside

helio-

prefiks

Opphav

av gresk helios ‘sol’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som angår sola;
Artikkelside

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside

midnattssol

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sol synlig ved midnatt
Eksempel
  • Nordkapp har midnattssol fra midten av mai til ut juli;
  • midnattssolens land
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól, samanheng med latin sol; gresk helios

Tyding og bruk

  1. sjølvlysande himmellekam som er midtpunktet i eit planetsystem;
    Døme
    • mylderet av soler i Vinterbrauta
  2. særleg: sol (1, 1) som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • snu seg med sola – i same leia som sola går over himmelen;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien – vi hadde skya vêr i ferien
    • sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
      • når ein snakkar om sola, så skin ho;
      • blid som ei sol – strålande blid
    • lysande punkt
      • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  3. Døme
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga;
    • kverve som dogg for sol – bli sporlaust borte
  4. strålande vakker jente, kvinne;
    særs blid jente, kvinne

Faste uttrykk

  • det finst ingenting nytt under sola
    på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    (etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
Artikkelside

sol 2

substantiv hankjønn

Uttale

sålˊl

Opphav

italiensk; sjå do (1

Tyding og bruk

femte tone i durskalaen
Artikkelside

sol 3

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for latin solutio ‘løysning’

Tyding og bruk

kolloidal løysning
Artikkelside

sole 2

sola

verb

Tyding og bruk

setje sole (1 på
Døme
  • sole (opp att) skoa sine
Artikkelside

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

  1. refleksivt: varme, brenne seg i sola
    • sitje og sole seg;
    • bade og sole seg
  2. i overført tyding:
    • sole seg i sin eigen glans – tydeleg vise at ein er nøgd med seg sjølv
Artikkelside

bronsebrun

adjektiv

Tyding og bruk

med ein brunfarge som minner om bronse (1, 1)
Døme
  • bronsebrun av sommar og sol
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

brennheit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. særs heit (1);
    jamfør brenn- (1)
    Døme
    • ei brennheit steikjepanne;
    • brennheit sol
  2. i overført tyding: prega av sterk intensitet, konflikt eller uro;
    Døme
    • eit brennheitt tema;
    • brennheit kjærleik;
    • ein brennheit kandidat til VM-troppen
Artikkelside

brennkulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

sterk kulde;
jamfør brenn- (1)
Døme
  • sol og brennkulde på vidda
Artikkelside

presenning

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin praecingere ‘binde om’

Tyding og bruk

vasstett duk til vern mot regn og sol
Døme
  • dra ein presenning over båten før regnet kjem
Artikkelside
Side 1 av 7