Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
172 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)
Artikkelside

sol 2

substantiv hankjønn

Uttale

såll

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

femte tone i durskalaen
Artikkelside

sol 3

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for latin solutio ‘løsning’

Betydning og bruk

kolloidal løsning
Artikkelside

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe en del av kroppen
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    1. være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    2. nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Betydning og bruk

  1. det å være varm (1);
    (forholdsvis) høy temperatur
    Eksempel
    • varmen fra ovnen;
    • skru på varmen;
    • sol og varme;
    • 30 graders varme;
    • en blir slapp i varmen;
    • holde varmen i kroppen;
    • steke noe ved jevn varme;
    • vi sitter inne i varmen
  2. Eksempel
    • betale for varme
  3. det å være varm (5);
    Eksempel
    • bli møtt med varme;
    • kjærlighet og varme;
    • varmen i smilet
  4. ild, bål
    Eksempel
    • gjøre opp varme;
    • kaste noe på varmen;
    • la varmen gå ut
  5. i fysikk: energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i et fellesskap
    • han er forlengst godtatt og tatt inn i varmen;
    • komme inn i varmen til befolkningen på stedet
Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Eksempel
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Eksempel
    • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet
Artikkelside

tørk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tørke (2

Betydning og bruk

  1. det å gjøre eller bli tørr
    Eksempel
    • henge klesvasken til tørk
  2. forhold for tørking
    Eksempel
    • vind og sol gir god tørk

Faste uttrykk

  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
Artikkelside

trang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng; av trang (2

Betydning og bruk

  1. det å trenge (1) noe;
    Eksempel
    • trangen etter sol og varme;
    • ha en sterk trang til å sove
  2. drift, indre press;
    Eksempel
    • ha trang til å markere seg;
    • føle trang for å gjøre noe nytt;
    • trangen til å skrive
Artikkelside

våt drøm

Betydning og bruk

Se: våt
  1. erotisk drøm som leder til seksuell opphisselse eller sædavgang
    Eksempel
    • ha våte drømmer om sin utkårede
  2. stort ønske som sannsynligvis ikke går i oppfyllelse;
    Eksempel
    • sol og badetemperaturer er foreløpig bare en våt drøm
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann eller annen væske;
    som er gjennomtrengt av vann eller annen væske;
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet;
    • regnet gjorde håret hennes helt vått;
    • ungene var dryppende våte;
    • vasse gjennom en våt myr;
    • snøen var kliss våt
  2. som er dekket av vann eller væske
    Eksempel
    • saften laget en våt flekk på gulvet;
    • fingeren var våt av blod;
    • asfalten var våt;
    • øynene hans var våte
  3. som har mye nedbør;
    Eksempel
    • en våt sommer;
    • et vått klima

Faste uttrykk

  • det våte element
    vann, væske; sjø, hav
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
  • våt drøm
    1. erotisk drøm som leder til seksuell opphisselse eller sædavgang
      • ha våte drømmer om sin utkårede
    2. stort ønske som sannsynligvis ikke går i oppfyllelse;
      ønskedrøm
      • sol og badetemperaturer er foreløpig bare en våt drøm
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)
Artikkelside

sol 2

substantiv hankjønn

Uttale

såll

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

femte tone i durskalaen
Artikkelside

sol 3

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for latin solutio ‘løysning’

Tyding og bruk

kolloidal løysning
Artikkelside

sole 2

sola

verb

Tyding og bruk

setje sole (1, 2) på
Døme
  • sole skoa sine
Artikkelside

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe ein del av kroppen
Døme
  • ho solar leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    1. vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    2. nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru på varmen i eit rom;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen i kroppen;
    • steikje med jamn varme
  2. Døme
    • betale for varme
  3. det å vere varm (5), imøtekomande og hjarteleg
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  4. eld, bål
    Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!
  5. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i eit fellesskap
    • bli teken inn i varmen i lokalmiljøet;
    • ho er komen inn i varmen på landslaget
Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet
Artikkelside

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenamna sol (2 og mi (1

Tyding og bruk

det å syngje tonar med særskilde stavingar, som do-re-mi osb.;
jamfør solfege
Artikkelside

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bork’ og sol (3

Tyding og bruk

hormon i binyreborken som tener til forsvar av organismen
Artikkelside

syd-

i samansetning

Opphav

norrønt suðr n og adverb; kanskje samanheng med sol (1

Tyding og bruk

sør-;
Artikkelside