Artikkelside

Nynorskordboka

mimikk

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein mimikkmimikkenmimikkarmimikkane

Opphav

av latin (ars) mimica ‘mimisk (kunst)', av gresk mimos; jamfør mime (1

Tyding og bruk

stadig skifting i andletsuttrykk;
Døme
  • ha ein livleg mimikk