Artikkelside

Bokmålsordboka

mimikk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en mimikkmimikkenmimikkermimikkene

Opphav

av latin (ars) mimica ‘mimisk (kunst)', av gresk mimos; jamfør mime (1

Betydning og bruk

stadig skiftning i ansiktsuttrykk;
Eksempel
  • ha en livlig mimikk