Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

sno 2

verb

Betydning og bruk

blåse svakt, men kaldt og bitende

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno segvite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet

sno 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med snuse

Betydning og bruk

kaldt, bitende luftdrag
Eksempel
  • det var en isnende sno langsmed elva

åle seg

Betydning og bruk

bukte seg;
sno seg;
Se: åle
Eksempel
  • han ålte seg gjennom den trange åpningen;
  • hun la seg på magen og ålte seg fram til iskanten

slange seg

Betydning og bruk

Se: slange
  1. hvile seg, ligge avslappet
    Eksempel
    • jeg slanget meg på sofaen;
    • han ligger og slanger seg i sola
  2. bevege seg i svinger;
    sno seg, bukte seg
    Eksempel
    • de slanget seg fram mellom stolene;
    • køen slanget seg nedover veien

sno seg

Betydning og bruk

åle seg fram; også: opptre lurt og behendig;
Se: sno

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv:
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. sno (3 to eller flere tråder eller lignende sammen;
    slynge
    Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn;
    • tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen;
    • trådene har tvinnet seg;
    • de har tvinnet armene i hverandre
  2. i overført betydning: flette (2, 2) sammen
    Eksempel
    • flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltotter/fingre
    brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
    • vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter;
    • det hjelper ikke å tvinne fingre

snare 2

verb

Opphav

norrønt snara ‘sno, dreie’

Betydning og bruk

Eksempel
  • snare tømmen rundt hånden

Faste uttrykk

  • snare seg inn
    vikle seg inn

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart;
    • slynge ut en anklage
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sno 2, snoe

snoa

verb

Tyding og bruk

  1. blåse veikt, men kaldt og bitande
    Døme
    • det snoar frå elva
  2. nase, snuse etter noko

sno 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. kaldt, bitande vinddrag
    Døme
    • det var ei isande sno langsmed elva
  2. lukt, tev av noko
    Døme
    • bikkja fekk snoa på haren

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover;
    • han slyngde ut ein påstand
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen

slange 2

slanga

verb

Opphav

av slange (1

Faste uttrykk

  • slange seg
    • kvile seg, liggje avslappa
      • han slanga seg på stranda;
      • vi slangar oss på sofaen
    • bevege seg i svingar;
      sno seg, bukte seg
      • du slanga deg fram mellom benkeradene;
      • køen slanga seg ut på gata

litlefinger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gje nokon litlefingeren
    gje litt etter for nokon (med dei følgjene det kan få)
  • tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren
    få nokon til å gjere kva det skal vere
    • ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren;
    • kvalpen snurra alle rundt litlefingeren;
    • ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen

vrøvle

vrøvla

verb

Opphav

frå dansk ‘sno, flette’

Tyding og bruk

fare med vrøvl og tullprat;
Døme
  • du berre står og vrøvlar;
  • det er ikkje noko å vrøvle om

slange seg

Tyding og bruk

Sjå: slange
  1. kvile seg, liggje avslappa
    Døme
    • han slanga seg på stranda;
    • vi slangar oss på sofaen
  2. bevege seg i svingar;
    sno seg, bukte seg
    Døme
    • du slanga deg fram mellom benkeradene;
    • køen slanga seg ut på gata

tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren

Tyding og bruk

få nokon til å gjere kva det skal vere;
Døme
  • ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren;
  • kvalpen snurra alle rundt litlefingeren;
  • ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren