Nynorskordboka
tøve
tøva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøvaå tøve | tøvar | tøva | har tøva | tøv!tøva!tøve! |
| tøver | tøvde | har tøvd | tøv! | |
| har tøvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tøva + substantiv | tøva + substantiv | den/det tøva + substantiv | tøva + substantiv | tøvande |
| tøvd + substantiv | tøvd + substantiv | den/det tøvde + substantiv | tøvde + substantiv | |
| tøvt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt þǿfa; samanheng med tave (1Tyding og bruk
- tale usant;tulle, tøyse, vrøvle
Døme
- nei, no tøver du berre
- behandle ull eller andre materiale slik at det filtrar seg saman og blir tettare og tjukkare;
Døme
- tøve vottar